“Fake news” fra kjøkkenet
«Det er sagt at bak enhver stor mann står en forundret kvinne og ofte flere forbløffede venner». (André Bjerke i lek og alvor 1982 s. 34):
Vi må bare beklage at vi har et presisjonsnivå på linje med russiske trollfabrikker i vår dekning av kjøkkenet på Konnerud Tempo Sjakklubb. Denne konspiratoriske beskrivelsen av Jon som Michelin-kokk er helt feil. Redaksjonen beklager. “Jeg er tross alt bare sjåfør, mens det er Line Johannessen som danderer og kokkelerer alt sammen.” -sitat Jon Rørvik.
Hele klubben er selvfølgelig evig takknemlig for dette bidraget!
Det var relativt godt oppmøte denne onsdagen i januar, kun 3 utsatte partier i hver gruppe, ga oss totalt 15 spilte partier. Fortsatt lite interesse for fredelig forhandling ga oss kun to remiser.
Åpen Gruppe
Det er blitt mange hengepartier på de tre første rundene, så det er nesten umulig å lese noe veldig konkret ut av tabellen. Anders har startet godt og er eneste spiller i teten som har spilt alle sine partier. Han ligger på 2.5 av 3 sammen med Dmitry og Villum som begge har en utsatt. Bak dem lurer det flere sterke spillere på 2 poeng med to utsatte: Artem, Aidas, Christian, Leon og Elham har nok alle ambisjoner om full pott når alle partiene er spilt.
Vidar Taksrud (1905) mot Villum Brevick Kierulf (2034) 0-1
Vidar spiller Catalansk og velger en litt uvanlig trekkrekkefølge som gjør at Villum får muligheten til å stoppe hvit fra å spille c4 med 4…b5. Det blir hvit som gjør den første feilen 14.Sd2, dette tillater sort å spille 14…c6 og vinne en bonde på d4. Sort gjør ingen feil videre, og når hvit spiller det litt for ambisiøse 26.Lxd5 finner sort de beste trekkene og ror seieren i land.
Elias Engen Akerholt (1822) mot Anders Nilsson Aure (1919) 0-1
Elias stiller seg igjen opp med et London-system, og Anders svarer med sin elskede Grünfeld. Partiet er ganske likt frem til Anders spiller 16…d4, et trekk som gjør det vanskelig for hvit å spille presist og ikke gjøre feil. Hvit spiller det unøyaktige 17.Sxc4 og Anders finner de beste trekkene videre. Hvit gir seg få trekk senere. Anders spilte et godt parti og er nå med i teten i turneringen!
GM Elham Amar (2539) mot Jørgen Andreas Berg (1684) 1-0
Turneringens eneste stormester har hatt to utsatte partier så langt, men dukket opp til tredje runde! De aller fleste ville vel kanskje ha mistet motet allerede før første trekk er spilt når man møter en så sterk spiller som Elham, men det er jo det som er så spennende med sjakk, at når man setter seg til bordet er stillingen lik, og alt kan skje. Så får man flytte brikkene ut, og førsøke å bevise eller motbevise, alt ettersom. Målet for de fleste blir vel å henge med mot Elham så lenge som mulig, og hvem vet?
Partiet begynner med en Vienna. Ut av åpningen gjør sort ingen dårlige trekk, men ikke de mest presise, hvit spiller så og si perfekt og får en bedre stilling. Det jevner seg litt ut før hvit, altså stormesteren, gjør en bukk 19.g3? Dette utnytter Jørgen Andreas og finner det rette trekket 19…Tb5 som vinner en offiser. Sort har nå en bedre stilling, men hvit har mye kompensasjon i form av mer aktive brikker, og at sort har en svak konge. Stockfish sier faktisk her at det står i -1.5 til sort. Det går så ned til en lik stilling, og Elham presser etterhvert frem små feil fra sort. Det blir til slutt for mye, og sort ender med å miste et tårn og gi opp partiet. Bra kjempet, Jørgen!
Leon Simula (2072) mot Marcus Alessandro Stokke (1652) 1-0
Også et parti med stor ratingforskjell. Det blir en avbyttervariant i dronningambit, og spillerne spiller teori en god stund. Stillingen er lik lenge før Leon utnytter et unøyaktig trekk fra sort 17…Dc7 og får en liten fordel som han klarer å bygge videre på. Etter at sort spiller 30…Le6 fulgt av 31…g5 får Leon et knusende angrep som vil avgjøre partiet innen få trekk. Når sort spiller 33…gxh5 kan hvit spille 34.Dg7#. Kanskje synes Leon det er så gøy å spille sjakk at det var litt for tidlig å gi seg denne kvelden? Han spiller istedenfor 34.Dxh4, som beholder den vinnende fordelen, og videre spiller Leon helt riktig og vinner partiet 9 trekk senere.
Steinar Vedeld (1789) mot Svein Erik Lurdalen (1839) 0-1
Partiet starter med en nimzo-indisk der sort tar en springer på c3 tidlig, og følger opp med b6 og fianchettering av den andre løperen. Partiet er helt jevnt veldig lenge. Etter at spillerne bytter av dronningene blir det fort en avlåst stilling, men de spiller videre og håper vel begge at motstanderen skal trå feil på et tidspunkt. Det tar lang tid, men det blir hvit som gjør den første feilen med 40.f4? Dette gir Svein Erik muligheten til å spille Lg4 og vinne en bonde. Svein Erik fortsetter partiet uten noen svake trekk, hvit kjemper videre, men må til slutt innse at slaget er tapt.
Anders Sørjordet (1811) mot Espen Baltzersen (1529) 0-1
I dette partiet blir det også en nimzo-indisk. Sort spiller litt unøyaktig i åpningen og hvit får muligheten til å ta sentrum tidlig og dytte sort litt tilbake. Dronningen til sort ender opp med å vandre litt rundt før den blir fanget. Sort må gi dronning for 2 offiserer og har en klart dårligere stilling. Espen kjemper bra videre og låser av på dronningfløyen så hvit ikke kommer til angrep. Det svinger frem og tilbake mellom hvem som står bedre en liten stund før det jevner seg ut igjen. Så gjør sort 3 svake trekk på rad 41…e5, 42…Lc4 og 43…Tf6. Da har det snudd igjen og det er Anders som står til vinst. Det svinger enda mer frem til hvit spiller 53.Txg8 som gir bort hele fordelen. Få trekk senere gjør hvit så en avgjørende feil 57.Tb2 Dette gir Espen muligheten til å spille 57…Tg2+ som vinner partiet nesten med en gang. Espen får byttet av de siste offiserene til hvit. Med bare konge og noen bønder igjen har ikke hvit noe annet valg enn å kaste inn håndkledet. Dette partiet er et godt eksempel på hvorfor man ikke skal gi opp med én gang man står til tap, selv om man har mistet en dronning tidlig i partiet. Dermed kunne spillerne, én meget ulykkelig og én meget lykkelig, runde av på kjøkkenet med litt av serveringen Jon hadde bragt til bords.
André Tsolis Hellenes (1725) mot Dag Eriksen (1791) 0.5-0.5
Det blir spilt en Italiensk med 3…Sf6 og spillerne får en lik stilling veldig fort. Det blir byttet av en del brikker, og når hvit spiller 25.Dc3 og tilbyr dronningbytte og remis, tar sort remis. Det er mye spill igjen, og hvit kunne nok spilt videre på grunn av av sort sin bondestruktur på dronningfløyen. Men av og til har man mer lyst til å røyke fredspipe enn å spille sjakk, og kanskje spise litt mer fra kjøkkenbufféten og juge litt på bakrommet.
Andreas Lundstad (1671) mot Ismael Labzioui Bouchrak (1725) 0-1
Her får vi Tartakower i Caro-Kann. Det kan se ut som svart får en dårlig utgang av åpningen med dobbeltbonden på f6, men dette er ganske trendy på høyt nivå for tiden. Partiet forlater teori med 6. Le2. “Korrekt” og mest kritisk spill fra hvit her ville vært c3, poenget er å forsvare d4 for å spille Ld3 og Dc2 med ideer om lang rokade.
Tartakower er den eneste av variantene i Caro-Kann hvor svart er nødt til å gå offensivt til verks og er avhengig av å etablere et kongeangrep, da bodestrukturen på dronningflyen er tapt hvis man fjerner alle offiserene. Det blir da dessverre feil for hvit å gå offensivt til verks med 9.h4 og 11.g4, for så å gå for den tvilsomme investeringen av 12. Lxh6. Dette offeret er det dessverre ikke hold i, men hvit får nesten betalt da svart skvetter nok til å levere 13…f5?? Riktig svar her med gxf5 gir en vunnet stilling. I stedet avanserer hvit med g-bonden og gir svart muligheten til å finne riktig forsvar med 14… Te8 og 15…Lf8. Videre følger et parti hvor hvit kjemper godt, men aldri klarer å komme tilbake etter offisersofferet i åpningen.
Gruppe B
Her er det nykommer Sverre M. Buarøy Aasen og gruppens ratingfavoritt Geir Fagervik som foreløpig er eneste med 3 av 3 poeng. Erik har også startet godt med 2.5. Det ligger opptil flere gjedder i sivet nedover på tabellen som er klare til å hugge til hvis muligheten byr seg.
Geir Fagervik (1680) mot Abdulrahman Samimy (1545) 1-0
Abdulrahman møter Geir sitt relativt sunne åpningsspill som han liker best; med dobbel fianchetto og forsiktige ambisjoner i sentrum. Dette spillet fra svart er egentlig litt vrient å straffe, og hvit bruker nærmere 40 trekk på å realisere fordelen han har holdt mer eller mindre hele partiet. 37…La7? 38.a4 Se7?? blir den avgjørende feilen og sort må kjempe resten av partiet med en offiser mindre. Noe han gjør i over 25 trekk til. Geir viser at han er ratingfavoritten i gruppa, og har åpnet sterkt med 3 av 3 så langt!
Sverre Milan Buarøy Aasen (1607) mot Øivind Andersson (1653) 1-0
Sverre setter seg opp med Colle-Zukertort, noe av svakheten med dette systemspillet kommer til syne når man ikke tar hensyn til svarts spill. Det blir ineffektivt med løperen på d3 når svart går for Grünfeldt. Her finnes det spennende linjer for hvit å utforske med løperen på d2 og rom for aggressivt spill på dronningfløyen. Svart legger opp til å plage løperen på d3 med 7…Sb4, dette skulle hvit ha ignorert og tillatt det litt naturstridige bytte av hest mot løper. Isteden så kommer innrømmelsen av løperplasseringen med 8.Le2?, men nå har svart det sterke 8…Lf5! og hvit må i samtlige varianter minimum gi en bonde. Hvit spiller ganske aggressivt videre i et midtspill hvor svart er objektivt litt bedre frem til 19.e4 dxe4 20.Sxe4 Sxd4?? hvor hvit får alt han har drømt om med aktivering av b2-løperen, tårnet som presser i f-linjen og dronningen som lurer på h3: 21.Sf6!+ vinner partiet!
Erik Rybakken (1565) mot John Christian Hanssen (1653) 0.5 – 0.5
Igjen velger Erik Jobava-London som hvit, denne gangen får han muligheten til å gjøre en ganske morsom bondestorm når svart med 4…Lg4 vil spille uten innestengt hvitfeltsløper. 5.f3 og 6.g4 jager løperen til g6, men istedenfor å følge opp med h4 og trussel om å fange løperen, velger hvit å drive med hesteplaging med 7.g5? og futten går ut av bondestormen som ellers kunne ført til ganske så mye moro for hvit. Vi får et ganske jevnt, men kaotisk midtspill hvor ingen av spillerne virker å ha helt kontroll. Det ender til slutt opp i et ulikefarget løpersluttspill hvor hvit har rasket med seg to bønder ekstra helt på tampen, og er den som kan sikte mot seier. Det er små nyanser i slike sluttspill og med 47.c6 har svart fått nok ressurser til en effektiv blokade.
Geir Kvalsvik (1570) mot Geir Transeth (1573) 0-1
Hvit setter i gang med Larsens 1.b3 og vi får et åpningsspill som er litt unøyaktig fra begge parter uten at noen bryr seg om det. Det er ganske likt ut av åpningen, hvit har fått litt mer plass og får tidlig i midtspillet etablert en betydelig fordel. Denne holdes gjennom midtspillet, men sort kjemper seg gradvis tilbake mot lik stilling inn i sluttspillet med dronning og ulikefargede løpere. Fordelen til hvit blir etterhvert helt borte og dronningene går av brettet, svart har snudd den psykologiske fordelen og står nå bonde over i motsetning til starten av sluttspillet. Uansett er det fortsatt død remis. 54.Lf3?? g4+ 55.Lxf4 fxg4 blir fatalt, og svart får betalt for sin standhaftighet. Dette var et skikkelig surt tap for hvit som har ført an deler av partiet.
Ole Solum Hermansen mot Roger Løvaas (1639) 0-1
I en avslått dronninggambit får vi en tidlig slagveksling 8.Sxd5 Sxd5 9. Lxe7 Sxe7, hvor hvit glemmer at hester også kan gå bakover, det er fort gjort, men når svart ikke må slå løperen med dronningen blir resultatet offiser for bonde. Problemet til Roger var bare at han ikke skjønte at han hadde en ekstra hest for de to bøndene, før flere trekk senere. Det kan ta tid å telle brikkene på brettet! Alle gjenkjenner gleden av å finne en ekstra brikke! Ellers er det et meget velspilt parti fra begge parter med en imponerende høy grad av presisjon. Svart gir aldri muligheten tilbake og holder offiser over inn i et sluttspill hvor hvit til slutt må bite i gresset. Det var veldig ergerlig for hvit at offiseren røk så tidlig, selv om Roger ikke er enig i det. Med spillet i resten av partiet viser Ole at han har potensial til å hamle opp med de fleste i denne gruppa.
Joachim Isaksen (1565) mot Remzi Asanov (1566) 0-1
Hvit går friskt til verks med Vienna, sort har ikke de helt presise svarene og hvit bygger en vunnet fordel. Dette står seg til 25.Sd7?? hvor sort med offerspill får muligheten til å snu partiet 25…Txb2!! Partiet er over få trekk senere. Imponerende kontringsspill av sort som er nådeløs når muligheten byr seg.
Ole Petter Holmgreen Nielsen(1451) mot Helmer Nilsen (1565) 0-1
Hvit går for en Londonoppstilling, men bryter litt tematikken med 8.c4? Over i midtspillet vinner sort bonde og vi kommer ganske raskt over i et sluttspill som er vunnet for svart med bedre struktur og bonde over. Helmer har ingen problemer med å føre seieren i land.
Den nye sjakkredasjonen, familien Brevick-Kierulf kan ikke love like grundige runderapporter hver runde, men vi skal gjøre vårt beste. Det trengs imidlertid en fotograf som kan sørge for litt nye bilder av menn (gjerne kvinner også, men de står dessverre over denne turneringen) som sitter over brett og tenker dype (?) tanker. Interessenter og bidragsytere bes melde seg!