Det kommer alltids en overraskelse fra de unge!
Denne gangen var det Mahrukh som sto bedre gjennom store deler av partiet mot Tore. Tore forverret sakte men sikkert stillingen, ved å gå for et kongeangrep som ikke holdt. Mahrukh følte nok presset såpass at hun valgte å bytte ned til materiell lik stilling med dame og tårn for begge, men med svakere bondestruktur for Tore. Da ebbet det ut i remis.
Partiet mellom Kristian og Vidar ble skiftende, og begge hadde vinstsjanser under veis. Vidar kom klart best ut av åpningen, etter at Kristian valgte en passiv oppstilling som hvit. Etter å ha spilt bort fordelen valgte Vidar feil plan i trekk 17, ved å slå med f bonden på e3, i stedet for å slå med tårnet på e4. Dermed fikk Kristian overta initiativet i partiet, men spilte igjen bort fordelen i partiet. Den avgjørende feilen kom i trekk 29, med Sf6+. Det kostet springer for 2 bønder, og førte til et greit vunnet sluttspill for Vidar.
Pål hadde relativt små problemer med å nedspille Thomas i en fransk med motsatte rokader, der Thomas ble litt for omstendelig.
Harald spilte sin kjære Bird mot Emma., men sto stort sett litt svakere gjennom det meste av partiet, helt til hun slapp Haralds dame inn på 7. raden. Når hun deretter spilte Df8 gikk partiet fra likt til tapt. Etter litt manøvrering i damesluttspillet med to merbønder for Harald fikk Emma inn en evigsjakk og remis.
Egil fikk en tøff opplevelse mot Terje som spilte en uortodoks Sicilianer. I kjent stil trykket Terje på med kongeangrep. Dessverre fant ikke Egil det tveeggede 18. c5 som ville beholdt balansen i stillingen på en knivsegg, og dermed røyk dronningen.
Roger prøvde seg nok en gang med fremmedspråk mot Christoffer, men lyktes heller ikke denne gangen spesielt bra med fransken sin. Etter hvert klarte likevel Roger å utligne stillingen, inntil han glemte å dekke sekkematten på sisteraden.
Tormod spilte sakte men sikkert over Leidulv, og strammet tommeskruen mer og mer. Til slutt bukket Leidulv under og spilte 27. Kg2. Etter det var det bare et spørsmål om hvor raskt Tormod skulle vinne.
Benjamin skulle opp mot undertegnede, som etter to dager til sengs med feber kun hadde et spilleopplegg. Spille fort, overleve åpningen og bytte av brikker for deretter å se om jeg fikk muligheter i sluttspillet. Benjamin lot seg stresse opp til å spille fort, og lot meg etter hvert utligne åpningsfordelen. Ved overgangen til sluttspillet spilte han et unøyaktig trekk og mistet en bonde på damebyttet. Dermed fikk jeg et vunnet sluttspill med likefargede løpere og en bonde over.
I kveldens siste parti møttes Tias og Espen. Her fikk Tias inn en taktikk som vant offiser, og senere partiet.