Når vi har kommet oss til 4 runde, blir oppgjørene jevnere og tettere, noe vi så på remisprosenten som pleier å være lav på Konnerud. I går endte 3 av 8 partier remis, deriblant begge toppbordene.
Vidar presset på med hvit mot Jon, og fikk etter hvert en bonde inn på d6. Den sammen med tårn på c7 kneblet effektivt Jons stilling. Ut fra denne behaglige stillingen kunne nok Vidar spilt videre på vinst, uten noen stor risiko. Når han ikke fant noe vinnende direkte tilbød han remis, og Jon tok gladelig i mot
Vidar mot Jon
Anders A hadde hvit på andrebord mot Jan Magnus, og hadde en liten fordel, men spilte ikke de mest kritiske variantene. Dermed ebbet det ut i remis, allerede etter 21 trekk.
Jan Magnus og Anders
Kristian spilte et godt parti mot Torfinn, og etter at Torfinn tillot Kristian å ta kontroll over den åpne c linja, samtidig som han kunne utnytte den halvåpne h linja , var det grei skuring for Kristian å vinne partiet.
Partiet mellom Bjørn og Anders E var i grei balanse det meste av partiet. riktignok fikk Anders en merbonde i tårnsluttspillet som oppsto, men med alle bønder samlet på en fløy så det ut som remis, noe det også ble. Dog overså Anders en blunder av Bjørn noen trekk før slutt.
Egil og Christoffer spilte et svært underholdende parti, som bølget frem og tilbake. Begge hadde gode vinstsjanser underveis, men det var Christoffer som kom seg over i et vunnet sluttspill og førte det til seier.
Steffen åpnet tøft mot Øivind, og hadde klar fordel. Etter hvert jevnet det seg ut, men da Steffen så spøkelser i trekk 23, og ikke turte slå tårnet på c4, var det slutt. Øivind takket og bukket og innkasserte materiell i bøtter og spann.
Christoffer – Egil foran, og Steffen – Øivind bak
Harald var som vanlig sent ute til partiet med Robert, og startet med nesten en halvtime i minus på klokken. Det var relativt jevnt fram til Robert hadde jevnet ut avstanden på klokken. Da var han inne i et sluttspill som ble vanskelig, og Harald vant en offiser, som han konverterte til partiseier.
Robert måtte vente på Harald
I det siste partiet spilte Roger bra i åpningen med svart, mot Per Arnes engelskoppstilling. I trekk 10 ble han overambisiøs med d4, og Per Arne fikk opp et overbevisende kongeangrep. Han fikk flere muligheter til å avgjøre partiet direkte, men det innebar ofre han ikke fant i øyeblikket. Sakte men sikkert fikk Roger byttet ned materiell, og når Per Arne i tillegg bukket kvalitet ble det vanskeligere å finne vinsten. Etter ytterligere avbytter kom Roger inn i et sluttspill med kvalitet over, som han sikkert førte til seier.
Roger fikk endelig svindlet seg til seier.