Krig og fred på Konnerud

      Kommentarer er skrudd av for Krig og fred på Konnerud

Denne onsdagen ble det avviklet 16 partier fra litt forskjellige runder, selv om basisen var runde 6 i alle grupper.

I A gruppa ble det spilt 4 partier, alle fra runde 6.

Dmitry og Aidas spilte et balansert parti, som antagelig lå innenfor remisgrensen gjennom åpning, midtspill og ut i sluttspillet der begge spillere hadde springer og 3 bønder. Med lite tid igjen på klokka, gjorde Aidas den avgjørende feilen i trekk 45, og Dmitry kunne greit avgjøre etter bondevinst og litt manøvrering med springeren, der et springeroffer til slutt ble avgjørende.

Leon mot Jon, ble et særs rolig parti, der det ble røyket fredspipe allerede etter 11 trekk. Da hadde Leon ekstra tid på klokka i forhold til oppstart av partiet. I følge andre tilstedeværende spillere var dette et typisk 0 – 0 parti. Dermed ble det heller lynsjakk på bakrommet for dem gjennom kvelden.

Partiet mellom Steinar og Elias startet med at Steinar opparbeidet seg en behagelig stilling, men det snudde når Elias fikk doblet tårnene og åpnet e-linja. Selv om computeren sier at stillingen er lik, ble det vanskelig for hvit å forsvare seg i praksis, med ukoordinerte brikker. Etter 30. Te3 får svart en avgjørende fordel han bare bygger videre på, og avgjør i stor stil.

Kveldens nest lengste parti ble spilt mellom Jan og Frode. Dette startet som en rolig diskusjon i engelsk, men ble et mer ladet parti når dronningfløya ble åpnet, og de tunge offiserene kom i spill. Etter en del bytter kom de inn i et relativt likt sluttspill med dronninger og like mange bønder. Med en litt mer utsatt konge, var det vanskeligst for Frode å finne de beste trekkene, og med 51. … Ke8 slapp han Jan inn bak bøndene, og mistet en bonde i samme slengen. Heldigvis for Frode hadde Jan da såpass dårlig tid, at han ikke klarte å finne noen vinstplan. Dermed tilbød han remis etter 58 trekk, og begge var relativt fornøyde med kvelden.

I B gruppa fikk vi spilt 3 partier fra forskjellige runder. Geir – John Christian fra runde 6, Thorgrim – Vidar fra runde 8 og Artem – Marcus fra runde 9.

I partiet mellom Geir og John Christian dro de rett over grensa fra John Christians hjemtrakter, og spilte russisk. Dette er jo en gammel remisåpning, og i John Christians hender kom etter hvert støvsugeren fram, og brikkene forlot brettet i raskt tempo. Dermed kom fredspipa fram etter 27 trekk og en aldri så liten trekkgjentagelse.

Vidar fortsetter storspillet, etter sitt lille feilskjær mot Andreas. Denne gangen var det Thorgrim som fikk unngjelde. Som svart, i Kasparovs gamle hovedvåpen, kongeindisk, svingte Vidar virkelig pisken. Han levnet ikke Thorgrim noen mulighet i dette partiet.

Artem lar aldri en mulighet til angrep gå fra seg, og når Marcus spilte det unøyaktige 11. … Sxd5 gikk kongeangrepet inn. Selv om Artem i et forsøk på å være fiks, ofret en springer med 14. Sxf7+, noe som ved riktig spill ville gitt Marcus muligheten til å overleve, ble angrepet uansett for vanskelig å komme unna for Marcus. Dermed ble 15. Lb4 siste spiker i kista.

C gruppas korteste parti, var det undertegnede som sto for. Av og til kan det være en fordel å ta med seg hodet til sjakkbrettet. Med dårlig åpningsspill,fra undertegnede i engelsk, fikk Ismael et godt initiativ. Når Ismael ble litt for ivrig og slo bonden på c4, kunne undertegnede bare spilt d3 og vunnet offiser, men etter Da4 kunne jeg bare pakket sammen. I stedet led jeg sakte noen trekk til, før det bare var å gi opp etter 16 trekk.

Formannen spilte svart mot Erik, og fant denne gangen fram fransk, som han ikke skjønte alle nyansene i. Erik fikk fint spill, vant en bonde, og så ut til å vinne i stor stil. Sluttspillet ble likevel en berg og dalbane, der det vekslet mellom stor fordel hvit, og helt jevnt. Hadde formannen forstått stillingen, ville det vært mulig å berge remis, men når han slapp frem hvits konge, og sperret sin egen konge inne ble det umulig å berge et halvpoeng.

Bjørn Stian har vært misfornøyd med eget spill hittil i turneringen, men fikk sving på brikkene mot Mats denne gangen. I lukket sicilliansk ble det raskt en skarp stilling, der Bjørn Stian fikk brukt bokseåpner på svarts stilling. Når han først hadde fått overtaket, ga han den ikke fra seg igjen, og kunne innkassere et velfortjent helpoeng.

I partiet mellom Bastian og Øivind ble det en svært lite teoretisk sicillianer, der hvit etter hvert ble stående best. Bastian økte fordelen sakte men sikkert, men fikk aldri noen stor materiell fordel, noe som ble avgjørende da han gjorde feil med 43. b6, som taper direkte. 

Kveldens siste parti i C gruppa ble spilt mellom Aleksander og Remzi. I et slags Wienerparti, ble Aleksander stående for lenge med kongen i sentrum. Remzi fikk også plassert brikkene sine best koordinert, og fikk relativt raskt et klart initiativ. Aleksander klarte ikke å finne noe godt motspill, og måtte gi seg etter 37 trekk.

I D gruppa bød Ole Petter opp til dans med Tadesse, som hadde 3 av 3 før onsdagens runde. Likevel gikk Ole Petter respektløst til verks, og skaffet seg etter hvert en liten fordel, med mest terreng, men med kongen i sentrum. Med 20 f3 tro Ole Petter feil, siden han åpnet opp inn mot egen konge og mistet et par bønder i samme slengen. Dette utnyttet Tadesse til fulle, og innkasserte helpoenget.

Viktor og Steffen spilte en relativt uteoretisk men jevn åpning, men Steffen feilplasserte tårnet sitt på g4, og måtte gi kvalitet for 2 bønder. Dette skulle normalt være relativt jevnt, men hvits aktive tårn var totalt overlegne i stillingen, og Viktor vant raskt mer materiell.

Robert og Tor Jan spilte remis i et parti som kunne gått begge veier under veis. Hadde Tor Jan funnet 26. … exf2, ville Robert vært i problemer, men etter e2 sto plutselig Robert klart best. Dette var en fordel han bygde videre på, og det virker uforståelig at han ikke spilte videre i sluttstillingen, der fordelen er stor, og tapsfaren er nesten null.

Kveldens siste parti var mellom Abdulrahman og Sam. Her spilte Abdulrahman som han av og til gjør, for omstendelig i åpningen, og overlot initiativet til svart. Dette utnyttet Sam godt, selv om Abdulrahman prøvde å skaffe seg motspill mot svarts konge. I denne prosessen forsvant det materiell, og Sam vant greit.