Ikke at resultatene i seg selv var så sensajonelle, men for første gang gjennom de årene Vidar og Jon har spillt på Konnerud, avga begge poeng i samme runde, selv om de ikke møttes innbyrdes.
På førstebord var det Svein Erik som hadde fått hvit mot Jon. I et skotsk parti, med Df3 og invitasjon til damebytte fra Svein Erik, ville ikke Jon bytte damer med en gang, og det oppsto raskt en litt uortodoks stilling der hvit rokerer langt, og får en ekkel springer på b7. I de påfølgende komplikasjonene var det Svein Erik som holdt hodet kaldest, og fant vinsttrekkene.
På bord 2 ble det en teoriduell i engelsk, mellom Anders og Vidar. De fulgte lenge et remisparti mellom Goffin og Whaley fra det New Zealandske mesterskapet i 2001. Vidar fant etter hvert en forbedring i forhold til nevnte parti, og fikk en markant fordel i midtspillet, som han ikke helt klarte å forvalte. Det ble etter hvert forenklet til et sluttspill med 3 mot 2 bønder på kongefløyen, og hvitfeltsløpere. Dette ga litt spill for sort, men etter avbytte av en bonde, fikk Anders parkert kongen på e3 og Vidar fant ingen vinst. Dermed ebbet det ut i remis.
Den største ratingforskjellen var det på bord 3, der Kjetil fikk sitt første tap, mot ca. 900 ratingpoeng sterkere TK. Til tross for at Kjetil nok en gang spillte et fornuftig og solid parti fra start, ble TK for sterk denne gangen De doble tårnene i C linja ble for sterke, og Kjetil måtte strekke våpen. En morsom kuriositet er at TK gikk glipp av en taktikk som kunne avgjort partiet direkte i trekk 22. Det enkle TxLd6, ville vunnet offiser, mens Sc5 ga en litt lenger vei til seier.
Partiet mellom Abdulrahman og Torfinn ble et skiftende parti, der Torfinn hadde fordel i åpningen, mens Abdulrahman overtok initiativet etter hvert. Han gikk for kongeangrep, og fikk opp forserte mattvarianter flere ganger, som han ikke fant utgangen på, men til slutt bukket Torfinn under for truslene, og bukket matt i 1.
Benjamin fikk grei fordel ut av åpningen, og tilrev seg et greit initiativ med svart mot Tore. Med 19 … Db5 overlot han initiativet til Tore, som kunne gjort det vanskelig for Benjamin med 21. Lg6. Når han ikke fant det, ramlet stillingen raskt sammen, og Benjamin klatret på tabellen.
Roger prøvde seg som vanlig med en Londonlignende åpning, men klarte ikke å få noe klart overtak på Per Arne. Per Arne måtte likevel være nøyaktig på grunn av sin innestengte hvitfeltsløper. Da han spilte det unøyaktige 23. …. Te8, utnyttet Roger muligheten og plukket med seg en kvalitet, før Per Arne for sikkerhets skyld bukket en løper i tillegg.